Komplett økonomioversikt for studenter 🎓

Kjære student

Studietida handler om mer enn studier.

Blant mye annet – det er nå du lærer deg å styre egen økonomi, ofte med et trangt budsjett.

Denne sida er til for å gi deg muskler i møte med økonomiske spørsmål og utfordringer som student.

Jeg har vært i kontakt med banker og med statlige og private organer for å samle nyttig informasjon og gode tips om økonomi. Vi byr også på egne undersøkelser og kåringer.

Håper du vil dra nytte av vår komplette økonomioversikt for studenter.

Ingvild Aagre

Hilsen
Ingvild Aagre, nettredaktør

  • Stor økonomiguide for studenter med alt fra smarte sparetips til bankkåring og praktisk informasjon om bolig og jobb
  • Helt fri for kommersielt innhold
  • Med bidrag fra flere eksperter
  • Først publisert i juli 2021
  • Oppdateres månedlig
  • Thea Olsen, forbrukerøkonom i Danske Bank
  • Cecilie Tvetenstrand, spare- og forbrukerøkonom i Storebrand
  • Vidar Korsberg Dalsbø, kommunikasjonsrådgiver i DNB
  • Hanne Bjertnes, senior kommunikasjonsrådgiver i Lånekassen
  • Thanesh Tharmarajah, Markedsrådgiver Student i Finansforbundet
  • Håvard Solheim, Leder investeringsrådgivning i Kron AS
  • Kaja Gray Karlsen, driver Instagram-kontoen @student.matglede
  • Tuva Todnem Lund, leder i Norsk studentorganisasjon
Komplett økonomioversikt for studenter

Innhold på denne siden

Her ser du alle kapitlene i vår store studentguide. Klikk på boksene for å navigere til ønsket kapittel.

Kapittel 1

Stor bankkåring

Det kan være mye å spare på å velge rett bank i studietida. Vi har sammenlignet tilbudene til mer enn 30 norske banker, slik at det blir enklere for deg å velge den beste banken.

De beste studentbankene

Etter å ha saumfart det varierte banktilbudet i Norge, har vi kåret de mest studentvennlige bankene. Se hvorfor akkurat DNBs kundeprogram Ung troner på topp i vår uavhengige undersøkelse, og les hvordan du kan kombinere flere banker for å sikre deg det aller beste tilbudet.

Uavhengig undersøkelse av over 30 av de største bankene i Norge.

Tallene er hentet fra bankenes egne nettsider.

Under kåringen har vi tatt utgangspunkt i en gjennomsnittlig students økonomi og behov.

Vi har vurdert både ordinære banktilbud og programmer rettet spesielt mot studenter/unge.

Gjennomført først gang i juli 2021, og oppdateres siden tre ganger årlig.

DNB - Den beste totalbanken for studenter

En god totalbank bør ha et solid og rimelig tilbud som dekker alle de viktigste behovene for deg som student.

I vår kåring stikker DNB av med seieren som den beste totalbanken for studenter i 2021. Med kundeprogrammet Ung får du et godt heldekkende tilbud som gir økonomisk frihet og gunstige alternativer både på brukskonto, kredittkort og sparealternativer som BSU.

Fordelene med DNB:

Ulempen med DNB:

Noen ulemper er det alltid når man skal vurdere et helhetstilbud. En av ulempene ved å bruke DNB som totalbank, er betingelsene for sparing på høyrentekonto. Her har DNB sin Superspar en noe svak sparerente på 0,20 %. Dette overgås av flere kandidater i vår undersøkelse.

  • Gebyrer og kostnader knyttet til bankkort.
  • Renter, gebyrer og fordeler ved kredittkort.
  • Sparing i høyrentekonto.
  • Betingelser for BSU.
  • Vi har også vurdert boliglånstilbudet for unge, men har lagt mindre vekt på dette i forhold til de andre aspektene.
  • Andre fordeler knyttet til kundeforholdet.

Bankene som nesten nådde opp

Å kåre en definitiv vinner har vært utfordrende. Dette kommer av at bankene som kniver om topplassen har ulike fordeler og ulemper. Hvilken bank som er best for deg, vil også avhenge av dine individuelle behov. Vi vil derfor også trekke frem noen av kandidatene som nesten nådde opp til førsteplassen i vår undersøkelse:

  • Danske Bank har generelt et godt totaltilbud for unge, men får minus på grunn av kredittkortet med uttaksgebyrer både i Norge og utlandet. Samtidig har de medfølgende PC/Mac-forsikring som kan komme godt med for deg som student.
  • BN Bank følger hakk i hæl med sitt allsidige tilbud. Den eneste kostnaden på bruks- og kredittkortet er årsgebyr på brukskortet på 275 kroner. Videre har de en god sparerente (0,50 %) på sin høyrentekonto.
  • OBOS-Banken skiller seg også ut som en god totalbank, men mister noen poeng for å ha medlemskrav på et par av fordelene. Uttaksgebyr på kredittkort trekker også ned, men de har samtidig gebyrfritt brukskort (med unntak av årsgebyr som ikke-medlem).
  • Sbanken har svært gode vilkår på bruks- og kredittkort, hvor den eneste kostnaden kommer i form av årsgebyr på bankkortet. Kredittkortet er gratis og har en forholdsvis lav effektiv rente på 19,45 %, i tillegg til 50 dager rentefri periode. Sbanken har imidlertid en BSU-rente på 2,40 %, noe som ikke er konkurransedyktig i dagens marked. Sparing er viktig, også for studenter, og derfor mister Sbanken førsteplassen i vår undersøkelse.

Du kan ha flere banker

Det er åpenbare fordeler ved å være kunde hos bare én bank. Det gir god totaloversikt over egen økonomi og gjør transaksjoner mellom brukskonto, kredittkort og utvalgte spareløsninger enkelt.

Det aller rimeligste banktilbudet får du likevel ved å kombinere flere bankers tilbud. Du kan nemlig skreddersy din egen bankløsning, for eksempel ved å benytte deg av brukskontoen hos én bank, kredittkortet hos en annen og BSU hos en tredje.

På denne måten dekker du dine individuelle behov som student til en billigst mulig penge. Vi har også derfor kåret individuelle vinnere innenfor hver kategori, og nedenfor finner du en oversikt over vinnerne:

  • Bankkort: Danske Bank
  • Kredittkort: Sbanken
  • Høyrentekonto: Sparebanken Øst
  • BSU: Ingen klar vinner, da bankene ofte har like vilkår.

Når vi har vurdert bankkort, har vi sett på aspekter som årsgebyr, brukskostnad i inn- og utland og eventuelle andre kundefordeler knyttet til bankkortet.

I vår undersøkelse gikk Danske Bank sitt UNG-kort av med seieren som beste bankkort for studenter. Dette bankkortet er helt gebyrfritt, også ved uttak i utlandet.

Betalingskort fra Danske Bank gir deg også medlemsfordeler via DealPass. Dette betyr rabatter på hundrevis av butikker, nettbutikker og hoteller – samt velvære, aktiviteter og mye mer.

I tillegg får du som kunde hos Danske Bank reise- og avbestillingsforsikring.

Andre gode alternativer

Bankkortene til DNB Ung, BN Bank og Sbanken stikker seg også frem som gode alternativer. DNB Ung-kortet har samme gode vilkår som Danske Bank, uten årsgebyr eller brukskostnader.

Både BN Bank og Sbanken har årsgebyr (275/295 kroner), men kan samtidig skilte med gebyrfritt uttak i utlandet.

Under sammenligningen av beste kredittkort for studenter vurderte vi blant annet årsgebyr, gebyrer ved uttak i inn- og utland og rentenivået etter den rentefrie perioden (definisjon i vår økonomiordbok).

Vi har kåret Sbanken til vinner i kategorien beste kredittkort, da deres ordinære tilbud er helt gebyrfritt og har en lengre rentefri periode sammenlignet med de fleste andre kredittkort. Denne perioden er på 50 dager, hvor du etter endt utsettelse betaler en effektiv rente på 19,45 %. Vi anser denne renten som svært konkurransedyktig sammenlignet med andre tilbydere i vår undersøkelse.

En god nummer to

Vi vil også trekke frem Fana Sparebank som en god nummer to i denne kategorien. De stikker av med en soleklar seier på effektiv rente i vår undersøkelse, med sine 16,82 %.

Dette kommer likevel med en ulempe. Gjør du ofte uttak med kredittkortet i Norge, må du hos Fana Sparebank medregne 40 kroner + 1 % av uttaksbeløpet per uttak. Derfor måtte dette kortet se seg slått av Sbanken, som ikke har noen gebyrer tilknyttet uttak i Norge eller utlandet.

En høyrentekonto har, som navnet tilsier, høyere renter enn ordinære sparekontoer. Derfor kan det være lurt å bruke høyrentekontoen til langsiktige spareprosjekter, som for eksempel å spare opp til en buffer eller andre formål.

En vanlig ulempe er at de fleste banker har satt en begrensning på hvor mange kostnadsfrie uttak en kan gjøre fra en høyrentekonto. Her skiller Nordea BufferSpar seg positivt ut, da de ikke har noen grenser for antall uttak (eller innskudd). Av kandidatene vi har vurdert skiller også BN Bank seg positivt ut med sine 0,50% renter.

Likevel er det Sparebanken Øst med deres FriSpar som går av med seieren for beste høyrentekonto. De kan skilte med rente på hele 0,70% kombinert med 24 gebyrfrie uttak.

Vår undersøkelse viser at de fleste bankene har de samme betingelsene for Boligsparing for unge (BSU):

  • Årlig sparegrense på 27 500 kroner
  • Total spareramme på 300 000 kroner
  • Sparerente på 2,80 %

Dette er et ganske standard oppsett for BSU, og derfor har vi ikke kåret noen definitiv vinner her. Men vær oppmerksom på bankenes BSU-vilkår. Noen har lavere renter, som Sbanken med sine 2,40 %.

Til tross for dette er det også noen positive unntak. Etter å ha undersøkt over 30 banker, har vi funnet disse unike tilbudene:

  • Sparebank1 har rente på 2,80 %, men Sparebank1 SMN tilbyr dobbel rente ut 2021 for nye kunder.
  • En rekke banker, som DNB, Bien Sparebank og OBOS-Banken, tilbyr ekstra BSU-konto. Da kan du spare dobbelt så mye til den samme, gode renten, selv om skattefradraget ikke vil gjelde for konto nummer to.
  • KLP-banken tilbyr 3,1 % i renter for medlemmer (men husk at det er ganske snevre krav for medlemskap – så før du hopper i taket av de gode rentene, bør du sjekke om du kvalifiserer til KLP sitt medlemskap).

Å finne den beste banken for deg

Selv om du faller inn under kategorien student, har du mest sannsynlig egne, individuelle behov som vil styre hvilket banktilbud som er det beste for deg. Vår uavhengige undersøkelse er ment som god veiledning – men det er opp til deg å vurdere hvilken bankløsning som passer deg og din økonomiske situasjon best.

Få mer informasjon om de beste bankene i hver kategori her:

Filtrer etter fordel


   Beste bank for kredittkort

Sbanken

“Sbankens ordinære kredittkort er helt gebyrfritt og har inntil 50 dagers rentefri betalingsutsettelse. Med en effektiv rente på 19,45 %, kombinert med de andre fordelene, stikker dette kredittkortet av som vinneren hos oss.”

Kredittkort Sbanken

0 kr i årsavgift 0 kr på varekjøp Gebyrfritt uttak inn- og utland 50 dagers rentefri utsettelse Eff. rente 19,45 %

Brukskort Sbanken

295 kr i årsavgift 0 kr på varekjøp 0 kr på uttak i Norge og utland

BSU

27 500 kr i året 300 000 kr i total spareramme 5 500 kr i skattelette Eff. rente 2,40 %

Sparekonto

Andre fordeler


   Beste bank for brukskort

Danske Bank

“Danske Bank har et gunstig brukskort for deg som vil være sikker på at de daglige innkjøpene ikke koster deg en krone.”

Brukskort Danske Bank Ung

0 kr i årsavgift 0 kr på varekjøp 0 kr på uttak i Norge og utland

Kredittkort Mastecard

0 kr i årsavgift 0 kr på varekjøp 40 kr + 2 % på uttak inn- og utland 45 dagers rentefri utsettelse Eff. rente 23,12 %

BSU

27 500 kr i året 300 000 kr i total spareramme 5 500 kr i skattelette Eff. rente 2,80 %

Sparekonto

Spar AKTIV eff. rente 0,20 % Ubegrenset antall uttak Minsteinnskudd 500 kr pr. mnd.

Andre fordeler


   Beste bank for sparing

Sparebanken Øst

“Sparebanken Øst har en svært gunstig spareløsning for deg som trenger frihet til å bruke av pengene du sparer. Deres FriSpar har ikke bare en svært konkurransedyktig sparerente, men også 24 gebyrfrie uttak i året.”

Sparekonto

FriSpar eff. rente 0,60 % 24 gebyrfrie uttak Ingen minsteinnskudd pr. mnd.

Brukskort Øst Bankkort

300 kr i årsavgift 2,50 kr på varekjøp 15 kr på uttak i Norge (1% i utlandet)

Kredittkort Øst Gullkort Debet

275 kr i årsavgift 2,50 kr på varekjøp 40 kr + 1 % på uttak inn- og utland 45 dagers rentefri utsettelse Eff. rente –

BSU

27 500 kr i året 300 000 kr i total spareramme 5 500 kr i skattelette Eff. rente 2,60 %

Andre fordeler


   Beste totalbank

DNB Studentprogram UNG

«Med kundeprogrammet Ung får du som student et godt heldekkende tilbud som gir økonomisk frihet og gunstige alternativer både på brukskonto, kredittkort og sparealternativer som BSU»

Mastercard Kredittkort

0 i årsavgift 0 på varekjøp 0 på uttak inn- og utland 45 dagers rentefri utsettelse Eff. rente 20,27 %

Brukskort DNB Ung

0 i årsavgift 0 på varekjøp 0 på uttak inn- og utland

Sparekonto

Superspar eff. rente 0,20 % 12 gebyrfrie uttak Ingen minsteinnskudd pr. mnd

BSU

27 500 kr i året 300 000 kr i total spareramme 5 500 kr i skattelette Eff. rente 2,80 %

Andre fordeler

Kapittel 2:

Investering og sparing

Sparing og investering er i vinden. Sammen med Cecilie Tvetenstrand (spare- og forbrukerøkonom i Storebrand) og Håvard Solheim (spareekspert i Kron) viser vi deg hva du kan gjøre med sparepengene dine – BSU, fond eller sparekonto.

investering og sparing

2.1 Slik sparer du smart

På sparekontoen gliser 25 000 kroner. Hvordan disponerer du disse pengene smartest mulig? Vi viser deg hva du kan prioritere før du går i gang med langsiktig sparing, som BSU og aksje- og fondsparing.

1. Bli kvitt dyr gjeld

Aller først – har du dyr gjeld, bør du prioritere å bli kvitt den. Rentene på kredittkortgjeld og forbrukslån er høye, så du vil trolig tape penger om du velger sparing fremover å tilbakebetale slik gjeld raskest mulig.

Når du har blitt kvitt eventuell kredittkortgjeld og forbrukslån, bør du fokusere på å spare opp penger så du slipper dyr gjeld også i fremtiden.

2. Skaff deg en bufferkonto

– Alle bør ha noen penger på sparekonto i tilfelle det kommer regninger du ikke hadde regnet med, en såkalt bufferkonto, oppfordrer Cecilie Tvetenstrand, spare- og forbrukerøkonom i Storebrand.

Med en bufferkonto blir du ikke vippet av pinnen så lett, selv om strømregningen er høy eller billetten hjem for ferien ble mye dyrere enn du håpet på.

Akkurat hvor mye du bør ha på bufferkontoen, avhenger av hvilke økonomiske forpliktelser du har, sier Cecilie. 

Cecilie Tvetenstrand
Cecilie Tvetenstrand, spare- og forbrukerøkonom i Storebrand. Foto: Kristian Skalland Moen/ Storebrand

Vårt estimat – så mye bør ha på bufferkontoen:

  • For en student som ikke eier bolig eller bil, er 5000 kroner et godt utgangspunkt for en bufferkonto.
  • Eier du bil, bør bufferkontoen økes med noen tusen kroner.
  • Som boligeier må du være forberedt på større utgifter, og vi anbefaler å ha tilsvarende én månedsinntekt (inkludert studielån og lønn) på bufferkontoen.

Når både dyr gjeld er ryddet av veien og bufferkontoen er på plass, er det på tide å vende blikket mot mer langsiktig sparing.

3. Tid for BSU

– Sparer du til bolig, og du har skattbar inntekt, er det BSU som gir deg best risikofri avkastning, sier Cecilie Tvetenstrand fra Storebrand.

  • Står for Boligsparing for ungdom
  • Er en spareordning for deg mellom 18-33 år
  • BSU-renten er som oftest på mellom 2,70% og 2,80%
  • Kan gi skattefradrag på opptil 5500 kroner i året
  • Du kan spare maks 27 500 kroner i året på en BSU-konto
  • Totalt kan du spare maks 300 000 kroner
  • Du kan ta ut pengene du har satt inn samme år, men etter 31. desember låses pengene

BSU er spesielt gunstig fordi det gir høy sparerente og skattefradrag. Mens BSU har en rente på opptil 2,80%, har en vanlig høyrentekonto en rente på bare 0,20%. Et skattefradrag på opptil 5500 kroner kan også komme godt med.

Det er likevel ikke sikkert at BSU-sparing er det riktige for deg (akkurat nå). Du bør være klar over at:

  • Pengene er låst til å kjøpe bolig
    Hvis du ender med å bruke pengene fra BSU-kontoen på noe annet enn å kjøpe bolig, må du tilbakebetale alt skattefradraget du har fått. Har du fått fullt skattefradrag i 10 år, tilsvarer dette 55 000 kroner.

  • Skattefradrag gjelder kun hvis du har nok skattbar inntekt
    Hvis du skal spare hele kvoten på 27 500 kroner, må du minst tjene rundt 82 000 kroner for å dra nytte av hele skattefradraget, informerer Håvard Solheim fra Kron.

    Jo mindre du har tjent, jo mindre skattefradrag får du. Og har du frikort og derfor ikke har betalt skatt, får du heller ikke skattefradrag for BSU-sparingen det året.

BSU er risikofritt fordi du vet nøyaktig hvor mye du får i renter på forhånd. Det kan likevel være mulig å få enda mer igjen for pengene ved å gå i gang med aksje- eller fondssparing. Dette kan spesielt anbefales hvis du ikke har høy nok inntekt til å få skattefradraget for BSU-sparingen.

4. Spar i fond og aksjer

Sparing i fond og aksjer har blitt stadig mer populært de siste årene. På sosiale medier finner man mange tips og livlige diskusjoner. Bankene har gjort fond- og aksjesparing enklere, og selskaper som Kron jobber for å gjøre investering tilgjengelig for alle.

Med andre ord: – Du trenger ikke å ha en mastergrad i økonomi for å kjøpe et fond, ifølge spareekspert i Kron, Håvard Solheim.

Men likevel, passer egentlig fond- og aksjesparing for en student?

Håvard Solheim
Håvard Solheim, spareekspert hos Kron.
Foto: kron.no

Kjøper du en aksje, kjøper du en liten eierandel i et selskap. Verdien på aksjen vil variere i takt med hvor godt selskapet gjør det. Når du kjøper og selger aksjer, betaler du en avgift, en kurtasje. Hos Nordnet er kurtasjen for studenter på 0,15% av kjøpesummen (minst 1 krone) når du handler på de nordiske markedene.

Ved å investere i et fond, blir du én av mange som plasserer penger i en felles pott. Pengene investeres i aksjer fra minst 16 selskaper, men kan bestå av aksjer fra mange tusen ulike selskaper. Fond har en forvaltningskostnad som vanligvis ligger mellom 0,5% og 2,0%, men velger du et globalt indeksfond, er kostnaden lavere.

Fond

For å investere bør du ha et langsiktig perspektiv, helst 5 år eller lenger.

Ved en sparehorisont på minst 5 år anbefaler spare- og forbrukerøkonom i Storebrand, Cecilie Tvetenstrand, å vurdere aksjefond, siden det gir god spredning av sparepengene. Hun advarer samtidig om at verdien vil svinge i perioden, og at det er bedre å ha pengene på konto om du kan komme til å trenge dem i løpet av et år eller to.

Når du velger fond, minner Krons spareekspert, Håvard Solheim, om at du bør sjekke forvaltningskostnaden på fondet. Utover det kan man vurdere å velge et fond som investerer i noe man interesserer seg for.

– Er man for eksempel interessert i miljø, finnes det flere fond som investerer miljøvennlig, forteller han.

Håvard mener også at et globalt indeksfond kan være et godt sted å starte ved sparetid på over 5 år. Fordelen med et globalt indeksfond er at det har en lav kostnad og at du er investert i mange tusen av de største selskapene i verden.

På spørsmål om det er verdt å investere så lite som 250 kroner i måneden, svarer Håvard Solheim:

– Studietiden er allerede en trang tid økonomisk, og det er nok ikke der mesteparten av sparingen skal foregå i livet. Men hvis man er så heldig at man klarer å spare, vil alle monner dra.

Hvis man er sikret med en grei bufferkonto, vil 250 kroner i måneden være en fin introduksjon til fondssparing, og man kan bli kjent med hvordan det fungerer. Studerer man i 5 år, og sparer helt fra studiestart til studieslutt, vil en slik sparing gjøre at du forventet har rundt 17 000 kroner når du er ferdig med studiene (regnet ut med årlig utvikling på 5,4%).

❝250 kroner i måneden vil være en fin introduksjon til fondssparing, og man kan bli kjent med hvordan det fungerer. Studerer man i 5 år, og sparer helt fra studiestart til studieslutt, vil en slik sparing gjøre at du forventet har rundt 17 000 kroner når du er ferdig med studiene.❞
Håvard Solheim
Håvard Solheim
Krons spareekspert

Aksjer

Er du interessert i aksjer og ønsker å investere i enkeltaksjer, anbefaler Cecilie deg å investere penger du ikke trenger med det første, og som du har råd til å tape.

– Invester gjerne i selskaper du kjenner, så er det lettere å holde deg til spareplanene din når børsene svinger.

Håvard minner om at det er viktig å ta egne vurderinger dersom man beveger seg over på enkeltaksjer. Han tipser derfor om muligheten til å øve seg på aksjeinvestering med lekepenger, som man blant annet kan gjøre i DNs Fantasyfond.

Investering og sparing - et generelt råd:

Uansett om du velger BSU eller aksje-og fondsparing, er det viktig å ha en klar plan og holde seg til denne, sier Cecilie Tvetenstrand.

– Da er det lettere å ikke ta forhastede beslutninger som kan føre til at du taper penger unødvendig. Som å selge deg ut av et fond fordi verdien på pengene er lavere en periode. Eller ta ut penger fra en BSU-konto og måtte betalte tilbake skattepengene du har fått igjen.

2.2 Investering - steg for steg

Investering høres kanskje bra ut, men hvordan går du frem? La oss ta deg gjennom prosessen, steg for steg.

1. Velg en bank eller annen aktuell aktør
De aller fleste banker gir deg mulighet til aksje- og fondsparing. I tillegg finnes det andre aktører som Kron og Nordnet som har spesialisert seg på å tilby aksje- og/eller fondsparing.

2. Følg en spareveileder
Mange av bankene har utviklet gode veiledere i nettbanken for deg som er fersk investor. Det samme gjelder for Kron.

I veilederen kan du bli bedt om å svare på spørsmål som:

  • hvor lenge ønsker du å spare
  • formålet med sparing
  • hvor stor risiko er du villig til å ta
  • hvor mye erfaring har du fra før
  • er det noen felt du er spesielt interessert i å investere innen


Basert på svarene dine får du forslag om fond som kan passe deg.

Hvis banken din ikke tilbyr digital spareveileder, kan du også be om å snakke med en rådgiver. Alternativt kan du vurdere å prøve et selskap som Kron eller Nordnet, som fokuserer fullt og helt på aksje- og fondsparing.

3. Velg spareform
Velg om du ønsker å starte med månedlig, automatisk sparing eller heller vil sette inn innskudd når økonomien tillater det.

Fordelen med månedlig sparing er at du ikke blir så påvirket av svingningene i markedet. Du kjøper nemlig både når aksjene er dyre og billige. Kjøper du mye samtidig, kan du risikere å kjøpe dyrt. Da kan du få mindre igjen for investeringen din.

4. Ha en plan for sparing
Tenk over hvor mye du ønsker å spare og hvor lenge du vil la pengene bli stående.

Kanskje ønsker du bare å få en fot innenfor og se hva som skjer med en mindre pengesum? Ikke dumt. Det kan være en fin måte å bli bedre kjent med hvordan en investering kan stige og synke i verdi.

Sliter du med å finne aksje- og fondsparing i nettbanken? Sjekk under kategorien Sparing. Som oftest finner du det der.

2.3 Mikrosparing - alle monner drar

Sliter du med å sette av penger til sparing? Da kan kanskje mikrosparing være noe for deg.

Med mikrosparing vil et lite beløp overføres til en valgfri konto hver gang du trekker kortet. Beløpet av være en prosentandel av kjøpesummen eller et et fast beløp du selv velger.

Mikrosparing tilbys av flere banker og krever at du er, eventuelt blir, kunde og at du har et bankkort fra den utvalgte banken. Her er et utvalg av bankene som tilbyr mikrosparing:

  • DNB (Morsom Sparing)
  • KLP (SmåSpar)
  • Nordea (MikroSpar)
  • Sparebank1 (Mikrospar)

Kapittel 3:

Lån som student

Vi forteller deg hvilke lån du trygt kan omfavne og hvilke du bør styre unna i studietiden.

Med oss på laget har vi Hanne Bjertnes (senior kommunikasjonsrådgiver i Lånekassen), Tuva Todnem Lund (leder i Norsk studentorganisasjon), Cecilie Tvetenstrand (spare- og forbrukerøkonom i Storebrand) og Thea Olsen (forbrukerøkonom i Danske Bank).

3.1 Lånekassen og studiegjeld – alt du trenger å vite

Studielånet sies å være det gunstigste lånet av alle, men er det faktisk tilfellet? Og hva er lurest økonomisk – å ta opp fullt stipend og lån eller å begrense det? Les videre for å få svar på dette og mer.

  • Lånekassen tilbyr et basislån med mulighet for å omgjøre 40% av lånesummen til stipend dersom du fullfører graden din, tar PPU eller visse videreutdanninger innen helsesektoren (fullfører du ikke en grad, men for eksempel et uavhengig årsstudium, vil bare 25% av basislånet omgjøres til stipend)
  • I januar og februar i 2020 var den flytende renten på studielånet på 1,39%, og i dag er den på rekordlave 1,34%.
  • Man kan velge å binde renten på studielånet i enten 3, 5 eller 10 år, som betyr at renten forblir den samme i hele denne perioden.
  • Lånesummen du får vil avhenge av en del faktorer, som for eksempel om du bor hjemme hos foreldre eller borte i studieperioden, hvor mye utgifter du har i skolepenger, og om du skal studere fulltid eller deltid – for å nevne noe.


Et standard studielån for en fulltidsstudent er på 126 357 kroner (studieåret 2021/2022). Av denne lånesummen vil du kunne få omgjort 50 543 kroner til stipend (gitt at du fullfører graden din), som etterlater et lånebeløp på 75 814 kroner.

Studielånet er markedsvinneren

Studielånet fra Lånekassen er desidert markedets gunstigste lån. Det er gratis så lenge du studerer, som betyr at rentene ikke begynner å løpe før du er ferdig med utdanningen. Med en effektiv rente på 1,42% har du også en av markedets beste renter.

Hanne Bjertnes, senior kommunikasjonsrådgiver i Lånekassen, forteller at alle også får en betalingsfri pause på sju måneder etter at de er ferdige med studiene. Det gir en litt tid til å skaffe seg jobb før en skal begynne å betale ned på studielånet.

Utover dette kan du be om betalingsutsettelse på nedbetalingen av lånet 36 ganger, som totalt tilsvarer 3 år. Søknaden er enkel, og du trenger ikke å oppgi grunn. I år tilbyr dessuten Lånekassen ekstra utsettelse som følge av koronapandemien.

I tillegg følger det også med ufør- og dødsforsikring på lånet, som i seg selv er verdt mye. Det betyr at du er sikret i tilfelle uførhet og at ingen arver gjelden du har i studielånet.

Viktig å bestå for å få omgjort lånet til stipend

Får du lån fra Lånekassen, er det spesielt viktig å bestå alle fag. Består du ikke, vil du nemlig ikke ha krav på å få omgjort deler av lånet til stipend.

  • Merk at det i 2019 ble innført nye regler for omgjøring av studielån til stipend. Tidligere ble 40% av lånet omgjort til stipend så snart du fullførte et fag. I dag er stipendet redusert til 25% dersom du fullfører et studieløp uten å fullføre en grad (unntaket er hvis du tar PPU eller visse videreutdanninger innen helsesektoren – da blir fremdeles 40% omgjort til stipend)


Hanne Bjertnes fra Lånekassen forteller oss at denne endringen ble innført fordi Kunnskapsdepartementet ønsker å gi studentene en sterkere grunn til å fullføre graden sin.

Hvordan håndtere lånet smart

Hvor mye bør du låne?

Det kan føles skremmende å se totalbeløpet du må tilbakebetale til Lånekassen vokse etterhvert som du studerer. Det kan gjøre det naturlig å vurdere å ta opp litt mindre i lån ved å jobbe mer ved siden av studiene.

Cecilie Tvetenstrand, spare- og forbrukerøkonom i Storebrand, har et klart råd. Hun anbefaler å ta opp fullt lån selv om du ikke trenger det – gitt at du ikke bruker opp lånet til forbruk i studietida. Da kan du sette pengene på en konto med høye renter, eller kanskje et fond. På denne måten tjener du faktisk penger på lånet så lenge du studerer, ettersom studielånet er gratis i denne perioden.

– Når du er ferdig med studiet, kan du vurdere å bruke pengene som egenkapital til bolig, eller betale tilbake beløpet i sin helhet dersom du ikke trenger pengene.

❝Når du er ferdig med studiet, kan du vurdere å bruke pengene som egenkapital til bolig, eller betale tilbake beløpet i sin helhet dersom du ikke trenger pengene.❞
Cecilie Tvetenstrand
Cecilie Tvetenstrand
Spare- og forbrukerøkonom i Storebrand

Hvor raskt bør du betale tilbake lånet etter studiene?

Selv om lånet blir rentebelagt etter studietiden, er det generelt sett et godt råd å betale tilbake studielånet så sakte du kan. Det betyr at du betaler ned lånet over 20 år eller mer.

Grunnen er at rentene på BSU og andre høyrentealternativer er bedre enn renten du betaler på studielånet. Derfor vil det lønne seg å fylle opp slike kontoer fremover å betale ned lånet raskt.

Har du annen gjeld, som kredittkortgjeld, forbrukslån eller billån, bør du alltid prioritere å tilbakebetale disse raskest mulig fremfor å betale ned ekstra på studielånet. Dette gjelder også hvis valget står mellom å betale ned ekstra på studielånet og et boliglån.

Studielån og inntekt: Er studiestøtten høy nok?

Drøye 125 000 kroner kan virke mye ved første øyekast. Likevel må de aller fleste studenter jobbe ved siden av studiene for å få hverdagen til å gå rundt økonomisk. Flere og flere lener seg også på kredittkort. Tuva Todnem Lund, leder i Norsk studentorganisasjon, mener dette er en uheldig situasjon.

– Vi mener studiestøtten er for lav og at dette gjør at svært mange må jobbe mye ved siden av studiene, som igjen fører til at vi har mindre tid til å studere. Studiestøtte er derfor en av våre viktigste saker og er noe vi jobber mye med.

Hun påpeker også at den økonomiske situasjonen til enkeltstudentene preges av pandemien, og at et presset jobbmarked har gjort en vanskelig situasjon verre.

Hanne Bjertnes i Lånekassen forteller at støttesatsene er politisk bestemt, at de prisjusteres hvert år, og at det er forventet konsumprisindeks som legges til grunn.

Tuva Todnem Lund
Tuva Todnem Lund, leder i Norsk Studentorganisasjon.
Foto: student.no

Inntektsgrensen for å motta fullt stipend fra Lånekassen er på 195 295 kroner. Les mer om dette i kapittelet Jobb i studietiden.

Studiegjeld og boliglån

Det er lurt å vurdere hvordan studielånet påvirker et eventuelt boliglån, spesielt om du planlegger et boligkjøp kort tid etter studieperioden.

Selv om studielånet er det gunstigste lånet på markedet, er det ikke til å komme fra at du vil stille med en gjeldsmessig ulempe når du skal søke om boliglån.

Det er en maksgrense for boliglån på fem ganger inntekten din, og studielånet tas med i denne utregningen. Har du et studielån på 350 000 kroner, blir maks lånesum for boligkjøp dermed 350 000 kroner lavere.

3.2 Forbrukslån og kredittkort - en god idé?

De fleste opplever en periode med presset eller ustabil økonomi i studietiden, og når det står på som verst, kan det friste å søke økonomisk hjelp i et kredittkort eller forbrukslån på dagen.

Men er egentlig dette noen god idé?

Kredittkort - en venn i nøden?

  • Ved å bruke kredittkort låner du penger fra kortutstederen.
  • Kommer med en kredittramme som viser hvor mye du maksimal kan låne.
  • Typisk effektiv rente for kredittkort ligger rundt 20%, men mange tilbydere ligger både over og under.
  • Kredittkort har ofte kundefordeler, som gratis reiseforsikring, tryggere betaling på nett og andre rabatter.

Flere og flere studenter lener seg på et kredittkort for å få hjulene til å gå rundt i studietiden. Et kredittkort – hvis du er flink til å betale ned det du skylder raskt – kan være et nyttig hjelpemiddel for å få bedre flyt i den økonomiske hverdagen som student.

Ulempene melder seg når du havner bakpå med betalingene, og den effektive renten begynner å løpe. Med en allerede ustabil økonomi kan du fort bli sittende igjen med ekstra utgifter i form av løpende renter og utsettelsesgebyrer.

Dette gjør en allerede trang økonomisk situasjon verre. Før du vurderer å skaffe deg et kredittkort, bør du være obs på at det du låner faktisk må betales tilbake, ofte til en dyrere sum enn det som stod på den opprinnelige prislappen.

Vi har snakket med Thea Olsen, forbrukerøkonom i Danske Bank. Hun viser til en undersøkelse de selv utførte for en stund tilbake, og sier:

– 32% av de spurte i studentmeningsmålingen vi gjorde, svarte at de bruker kredittkort til å betale for seg dersom de går tom for penger i løpet av semesteret, mens 16% oppga at de ofte bruker slike kort for å betale for utgiftene sine.

– Samtidig er de yngre overrepresenterte når det gjelder utfordringer med å betale tilbake denne typen gjeld, og det er også disse som i størst grad angrer på at de i det hele tatt skaffet seg kredittkort.

Dette er på mange måter urovekkende funn. Samtidig sier Thea at dersom du har evnen til å betale tilbake pengene raskt, har kredittkortet også mange positive sider, som bonusordninger, tilbud og tryggere handel på nett.

Det endelige svaret på hvorvidt du bør belage deg på et kredittkort vil derfor i stor grad avhenge av om du har økonomien til å betale tilbake det du skylder i tide.

Thea Olsen
Thea Olsen, forbrukerøkonom Danske Bank.
Foto: Danske Bank

Dette koster kredittkortet

Den effektive renten du kan forvente å betale, varierer fra bank til bank og fra kort til kort. Men tar vi utgangspunkt i et tenkt varekjøp på 15 000 kroner, vil du med en effektiv rente på 23,12% over 1 år ende opp med å betale totalt 16 759 kroner.

Du ender altså opp med å betale 1 759 kroner ekstra.

Forbrukslån som en midlertidig løsning?

– Ofte er det gjerne sånn at man hele tiden har litt for lite penger som studenter. Og det smarteste du gjør er å tilpasse forbruket etter det. Se hvor mye du må spare hver måned for å kunne kjøpe deg det du ønsker, fremfor å ta opp forbrukslån.

Cecilie Tvetenstrand, Spare og forbrukerøkonom i Storebrand

  • Forbrukslån er et kortsiktig lån med en rente på mellom fra 10% til 30% avhengig av lånebeløp og vilkår.
  • Man kan ta opp forbrukslån uten å stille med sikkerhet (for eksempel eiendom, bolig, bil eller båt).

I likhet med kredittkort er forbrukslån en dyr gjeld du bør unngå å havne bakpå med, spesielt i studietiden. Forbrukerøkonom i Danske Bank, Thea Olsen, har følgende å si:

– Jeg vil på generelt grunnlag fraråde studenter å ta opp forbrukslån. Dette er lån som vanligvis har høy rente – ofte veldig høy rente – og der totalbeløpet man til sjuende og sist ender med å betale tilbake dermed kan bli langt høyere enn opprinnelig lånebeløp, dersom man ikke er flink til å betale lånet raskt ned.

Thea Olsen forklarer at de yngre gruppene i samfunnet, hvor man finner mange studenter, er de som sliter mest med å betale ned kortsiktig gjeld, blant annet knyttet til forbrukslån.

– Nesten 40% av de mellom 18 og 29 år sier at de i noen eller stor grad har problemer med å betale ned kortsiktig gjeld. Det er det høyeste tallet blant alle aldersgruppene.

Dette viser tydelig at forbrukslån ofte ikke er en god idé for studenter, og vi stiller oss derfor bak Thea Olsens råd om å styre unna denne typen lån.

Thea minner også om at det å gå ut fra en studenttilværelse og inn i de tidligere årene av en arbeidskarriere med slik gjeld hengende over seg, kan være en belastning. I disse årene har mange lyst å skaffe seg en bopel og kanskje reise litt og oppleve verden. At man da skal slite med gjeld knyttet til forbrukslån, vil være uheldig.

❝Jeg vil på generelt grunnlag fraråde studenter å ta opp forbrukslån. Dette er lån som vanligvis har høy rente – ofte veldig høy rente - og der totalbeløpet man til sjuende og sist ender med å betale tilbake dermed kan bli langt høyere enn opprinnelig lånebeløp❞
Thea Olsen
Thea Olsen
Forbrukerøkonom i Danske Bank

Dette koster forbrukslånet

La oss ta utgangspunkt i et forbrukslån på 150 000 kroner med en nedbetalingstid på 5 år og en effektiv rente på 15,23%. Da vil du måtte betale tilbake cirka 3 500 kroner per måned på lånet, og totalbeløpet du må tilbakebetale vil havne på 210 726 kroner.

Dette tilsvarer en utgift på 60 726 kroner som må betales ned i tillegg til lånebeløpet.

3.3 Andre lån i studietiden

Mange venter til etter studietiden med å ta opp lån, noe som gir en mer oversiktlig og enkel økonomi å forholde seg til. La oss likevel ta en rask titt på to andre lån som kan være aktuelle for enkelte i studietiden, nemlig boliglån og billån.

Boliglån

Dette er noen av punktene du må ta i betraktning om du planlegger å ta opp boliglån i studietiden:

  • Du må ha 15% i egenkapital, eventuelt noen som kan stille som kausjonist
  • Du må ha stødig inntekt til å betjene lånet
  • Du må være klar for ansvaret med å eie
  • Du bør være klar over risikoen for å selge boligen med tap
  • Du kan ikke ha en betalingsanmerkning og bør ha god kontroll på egen økonomi. Har du betalingsanmerkning bør du prøve å bli kvitt denne (les mer om lån med betalingsanmerkning her).

Kanskje du ikke helt er sikker på hva slags bosituasjon du skal velge som student. Da bør du lese mer i kapittel 5 om Bolig

Billån

Skal du pendle i studietiden og får behov for bil, kan det være nærliggende å vurdere et billån. Dette bør du vite om du vurderer et slikt lån: 

  • det er stor variasjon i hvor mye egenkapital som kreves, fra 0 og opptil 35% 
  • hva slags bilforsikring, eller kaskoforsikring, du velger, påvirker lånerenta 
  • det finnes billån med og uten sikkerhet i selve bilen
  • mens en bolig ofte stiger i verdi, vil en bil bli stadig mindre verdt 


Det finnes per i dag ikke noe eget billån for studenter,
men enkelte banker tilbyr billån for unge. Som med alle andre lån, vil banken vurdere hvorvidt du kan betjene et billån med din personlige økonomi og betalingsevne.

Kapittel 4:

Jobb i studietiden

Ifølge SSB er Norge et av landene i Europa hvor flest studenter jobber ved siden av studiene. Bare 28% har ikke noe form for betalt arbeid.

Vi har samlet viktig informasjon for deg som har – eller vurderer å få – jobb i studietiden. Senior kommunikasjonsrådgiver i Lånekassen, Hanne Bjertnes, har bidratt med tall i saken.

jobb i studietiden

4.1 Råd og skatteregler du bør vite om

Visste du at det finnes en grense for hvor mye du kan tjene samtidig som du får stipend fra Lånekassen? Eller at du kan tjene gode penger på skattefrie småjobber mens du studerer? Les om dette og mye mer i vår guide til deg som skal jobbe i studietiden!

NOKUTs nasjonale studentundersøkelse Studiebarometeret fra 2021 viser at:

  • Studenter i heltidsprogrammer bruker i gjennomsnitt mellom 34 og 35 timer i uken på faglig tidsbruk knyttet til studiet. Dette er i tråd med anbefalt egen studieinnsats for best mulig utbytte av studieprogrammet.
  • Heltidsstudenter bruker samtidig nesten 8 timer i uken på betalt arbeid ved siden av studiene i gjennomsnitt.
  • Dette utgjør en total arbeidsuke på cirka 43 timer.

Dette er de viktigste skattereglene for deg som student

Det kan være vanskelig å bli klok på mylderet av skatteregler. Derfor har vi samlet de viktigste skattereglene for deg, slik at du enkelt kan planlegge din studie- og jobbhverdag – uten å være redd for skjulte skattefeller.

Frikortgrensen

Tjener du 60 000 kroner eller mindre i året, kan du ha frikort. Summen inkluderer all skattepliktig lønn, sykepenger og feriepenger. Husk også at både fjorårets feriepenger som du får utbetalt i år, og feriepenger utbetalt som følge av jobbslutt, inngår i frikortbeløpet.

Du kan enkelt bestille frikort fra Skatteetatens nettsider. Et frikort forteller arbeidsgiver at det ikke skal trekkes skatt dersom du tjener under maksbeløpet på 60 000 kroner.

Du kan også regne ut hvor mye feriepenger du kommer til å få utbetalt, slik at du holder god oversikt over den kommende årsinntekten. Det gjør du ved å regne ut hva 10,2% av fjorårets inntekt er. Denne summen tilsvarer årets feriepenger.

Jobb og støtte fra Lånekassen – hvor mye kan du tjene?

Inntekten din kan påvirke hvor mye av lånet ditt som blir omgjort til stipend hos Lånekassen. I år er denne grensen på 195 295 kroner i året hvis du får støtte i mer enn sju måneder. Får du støtte i sju måneder eller mindre, er grensen på 488 236 kroner.

Ifølge Hanne Bjertnes, senior kommunikasjonsrådgiver i Lånekassen, hadde 39 000 studenter i høyere utdanning inntekt eller formue over inntektsgrensen i 2019, noe som førte til at de fikk redusert stipend.

Husk at inntektsgrensen gjelder all inntekt, enten det er som fast ansatt eller gjennom et enkeltpersonforetak.

Hanne Bjertnes
Hanne Bjertnes, senior kommunikasjonsrådgiver Lånekassen.
Foto: lanekassen.no

Skattefrie småjobber

Visste du at du kan gjøre småjobber for venner og familie og tjene penger skattefritt? Dette forutsetter at utført arbeid skjer i hjemmet, i hagen, på bilen eller på hytta – for eksempel et nytt malingsstrøk eller en bilvask.

Den utbetalte lønnen du mottar kan ikke overskride 6000 kroner i året fra hver enkelt person. Ifølge Hallgeir Kvadsheim fra Pengeverkstedet.no kan du med god samvittighet ta på deg inntil 10 slike småjobber i året – som kan utgjøre så mye som 60 000 skattefrie kroner totalt.

Likevel er det viktig å være obs på overgangen mellom hobby og jobb – det kan hende du bør starte et enkeltpersonforetak dersom hobbyen viser seg å bli en pålitelig inntektskilde. Er du usikker på om dette gjelder deg, kan du lese mer på skatteetaten.no.

Så mye skatt kan du forvente å betale

Skatten du kommer til å betale vil variere avhengig av inntekt, sivilstatus og andre forhold. For de fleste ligger skatteprosenten et sted mellom 33,4% og 49,6% prosent, men som student tjener man ofte mindre enn normalinntekt og har derfor også lavere skatteprosent.

Du kan enkelt sjekke hva ditt skattetrekk blir ved å plotte inn data i Skatteetatens skattekalkulator. Dette er et hendig verktøy for å finne ut hvor mye du må regne med å betale i skatt.

Dette er et eksempel hentet fra skattekalkulatoren, hvor vi har satt sivilstatus til ugift og fødselsår til 1997:

  • Med rapportert inntekt på 80 000 kroner i vanlig lønn (eventuell næringsinntekt fra ENK må rapporteres i eget felt), blir skatten beregnet til 6338 kroner i året. Det tilsvarer en skatteprosent på i underkant av 8 prosent. Har du gjeld, kan dette føre til at du må betale mindre i skatt.

Skatteregler for enkeltpersonforetak

Hvis du vurderer å starte enkeltpersonforetak (ENK) i studietiden, er det lurt å være klar over skattereglene:

  • Med ENK betaler du forskuddsskatt. Dette innebærer at du oppgir forventet inntekt i starten av året i form av en skattemelding. Deretter blir din totale skatt kalkulert av Skatteetaten. Denne summen blir dermed fordelt kvartalsvis, og du betaler fire fakturaer med skatt i året.

  • Oppdager du senere på året at inntekten blir mer eller mindre enn først antatt kan du enkelt melde fra til Skatteetaten gjennom en oppdatert skattemelding. Da slipper du overraskelser når skatteoppgjøret kommer.

  • Du betaler kun skatt av overskuddet. Det vil si at alle utgifter knyttet til ditt ENK kan skrives av på skatten. For eksempel: Du har fakturert for 120 000 kroner i året, men har hatt utgifter som kontorrekvisita, utstyr og regninger for 30 000 kroner. Da er ditt skattbare overskudd på 90 000 kroner.

  • HUSK: Fristene for innbetaling av forskuddsskatten er svært viktige (15. mars, 15. juni, 15. september og 15. desember). Betaler du én faktura for sent, for eksempel fakturaen for mars, vil alle frister utgå. Da må du betale den totale skatten for hele året samtidig.

Praktiske tips

Vi har samlet noen andre praktiske tips for deg som skal jobbe i studietiden:

  • Ta en titt på Skatteetatens nettsider. De arrangerer gratis kurs for næringsdrivende.
  • Legathåndboken 2021 er en flott kilde til mulige stipender og legater.
  • Sikre deg en god tariffavtale i jobben, slik at du ikke ender opp med lavere lønn enn du har krav på.
  • Forsøk å finne en jobb som er relevant for det du studerer. Det vil ta seg godt ut på CV-en og kan gjøre at du skiller deg positivt ut blant andre søkere senere.

Kapittel 5:

Bolig

Bolig er en stor utgiftspost for de fleste studenter. I dette kapittelet skal vi derfor se nærmere på hvordan det er lurt å bo, fra et økonomisk ståsted. 

Vi har dykket ned i et viktig tema sammen med forbrukerøkonomene Cecilie Tvetenstrand (Storebrand) og Thea Olsen (Danske Bank).

bolig

5.1 Eie eller leie – alt du trenger å vite

Som student kan boligkjøp virke fjernt og uoppnåelig. Men er det egentlig innenfor rekkevidde? Og hvor mye kan man spare – eller tape – på å kjøpe?

Å kjøpe - krav og muligheter

La det være sagt, først som sist – å kjøpe bolig som student er ikke enkelt, rent økonomisk. Kravene om egenkapital og inntekt kan fort sette en stopper for boligdrømmen.

Men før du gir opp håpet, bør du vite om muligheten for å kjøpe sammen med en eller flere andre. Kanskje kan også kjøp med kausjonist være en løsning.

Høye krav

Egenkapital: Når man kjøper bolig, er det krav til egenkapital på 15% av boligverdien. Dette er penger man må stille med selv for å kunne få lån fra banken. Skal du kjøpe en leilighet til 2 millioner, må du altså ha 300 000 kroner i egenkapital.

Thea Olsen, forbrukerøkonom i Danske Bank, minner om at en i tillegg må dekke omkostningene ved kjøpet på egenhånd. – En tommelfingerregel kan derfor være å regne med 17,5 prosent, sier hun.

Inntekt: I tillegg til kravet om egenkapital, er det bestemt at man maks kan låne fem ganger egen inntekt. Tjener du 100 000 kroner i året, kan du med andre ord låne maks 500 000 kroner – hvis banken vurderer økonomien din som tilstrekkelig stabil.

Ikke nok med det – eksisterende gjeld blir også trukket fra den maksimale lånesummen. Med et studielån på 100 000, krymper mulig lånesum tilsvarende. I vårt eksempel kan du altså maks låne 400 000 kroner. Du må lete lenge for å finne en leilighet til den prisen i dag.

Hva regnes egentlig som inntekt? Den korte fasiten er skattepliktig lønnet arbeid. Studiestøtten blir altså ikke sett på som inntekt.

Gylne muligheter

Kausjonist: Et alternativ for deg som mangler egenkapital og/eller en god, stabil inntekt, er å få hjelp av foreldre eller andre villige til å stille som kausjonist.

Det å stille som kausjonist betyr i praksis å tilby banken sikkerhet på vegne av den som søker lån. Hvis foreldrene dine eier bolig selv, har de mest sannsynlig betalt ned mye på lånet allerede – noe som betyr at de sitter på ekstra sikkerhet som banken kan ta i pant.

Kausjonist eller ikke – lånet du får i banken skal betales uansett. Derfor er det viktig å være sikker på at du kan betjene lånet – også hvis renten på boliglånet skulle stige så mye som 5%.

Kjøp sammen: Et annet alternativ for å få en fot inn på boligmarkedet er å kjøpe sammen med en annen. Thea Olsen forteller at dette er en løsning som flere og flere har valgt de siste årene, i takt med at boligprisene i enkelte deler av landet har steget mye.

– Har du en venn eller bekjent, søskenbarn eller søster som også går med en boligdrøm, så kan det være en god ide å gå sammen med dem om et kjøp.

Det er åpenbare økonomiske fordeler med å kjøpe sammen. Det gjør terskelen lavere for å nå kravet om egenkapital og inntekt. I tillegg deler dere på den månedlige nedbetalingen av lånet samt andre boutgifter, som kommunale gebyrer.

Cecilie Tvetenstrand, spare- og forbrukerøkonom i Storebrand, er i likhet med Thea Olsen tydelig på én ting. Ved denne typen eierforhold er det viktig med en god avtale.

– Få ned hvem som eier hva, hvem som skal betale hva og hva som skjer med tingene som kjøpes når dere flytter fra hverandre.

Lønner det seg alltid å kjøpe?

Det er en etablert sannhet at det lønner seg å kjøpe fremover å leie. Argumentet er at når du leier, forsvinner alle pengene ut. Ved å kjøpe, betaler du i stedet ned på lånet og bygger opp stadig større verdi.

Men er det sant at det alltid er økonomisk fornuftig å eie?

Aller først er det viktig å vite at det koster å eie. Rentene du betaler for lånet kan regnes som en utgift som ikke kommer tilbake. For et boliglån på 1,7 millioner, betalt ned over 25 år, bør du for eksempel regne med å betale omkring 30 000 kroner i renter hvert år de første årene.

Vedlikehold, forsikring, kommunale gebyrer og eiendomsskatt er andre kostnader det må tas høyde for. Vi har estimert at dette årlig vil koste deg omkring 40 000 kroner.

Forbrukerøkonomene Thea Olsen og Cecilie Tvetenstrand forteller at lønnsomheten dessuten avhenger av boligens verdiendring i perioden og hvor lenge du beholder stedet.

Ifølge Cecilie ble så mange som 1 av 5 boliger solgt med tap i 2020. Dette skjedde til tross for prisøkning mange steder i landet de siste årene, og spesielt i fjor. Salg med tap vil si at boligen selges for mindre enn den ble kjøpt for. Da vil du i praksis ofte ende opp med å betale mer enn hvis du hadde leid.

Thea Olsen minner også om at hvor lenge en skal eie spiller en viktig rolle.

– Det å kjøpe er et langsiktig valg, og man er ikke sikret å få tilbake en slik investering hvis man tror man kan komme til å selge om relativt kort tid – for eksempel om 1-3 år.

Eie eller leie - vi har regnet på det

Vi har gjort en utregning ved bruk av kalkulatoren til økonomilappen.no for å se hvor mye det koster deg å eie versus å leie. Tallene avslører at det ofte, men ikke alltid, er lønnsomt å eie. 

Vi ser at den årlige verdiendringen, altså hvor mye boligens verdi synker eller øker for hvert år, spiller en helt sentral rolle. Er verdiøkningen lav, viser utregningen vår at det lønner seg å leie, uansett om du planlegger å eie i 3 eller 5 år. Skulle du oppleve et verditap, vil det være desto gunstigere å leie.

Videre ser vi at jo lenger boperioden din er, desto større er sjansen for at det vil lønne seg å eie.

Lønnsomhet ved å eie

Boperiode på 3 år
Årlig verdiendring 6 % 3% 1%
Totale kostnader ved å leie (3 år) -352 000 -352 000 -352 000
Totale kostnader ved å eie (3 år) -73 000 -293 000 -432 000
Lønnsomhet ved eie 279 000 59 000 -79 000
Boperiode på 5 år
Årlig verdiendring 6 % 3% 1%
Totale kostnader ved å leie (5 år) -588 000 -588 000 -588 000
Totale kostnader ved å eie (5 år) -44 000 -416 000 -641 000
Lønnsomhet ved eie 543 000 171 000 -53 000

Eie:
Kjøpesum: 2 500 000
Rente på lån: 1,99%
Fellesutgifter og andre bokostnader: 40 000

Leie:
Leiekostnad per måned for tilsvarende bolig: 10 000

* Tallene tar høyde for rentekostnadene ved å eie. De inkluderer også kjøps- og salgskostnader, satt til 5% av kjøpesummen.

Fra oversikten kan vi blant annet lese: Hvis du eier en bolig i 3 år med en årlig verdiøkning på 6%, koster det deg bare 73 000 kroner å bo der i de 3 årene. Det vil si mindre enn 25 000 i året, eller litt over 2000 kroner i måneden.

Eier du i fem år med 6% årlig verdiøkning, ser det enda lysere ut: Da koster det deg 44 000 kroner å eie til sammen, altså 8 800 kroner i året og dermed under 750 kroner i måneden.

Forbrukerøkonomens tips til deg som vil kjøpe bolig

Thea Olsen deler sine tips for å realisere boligdrømmen: 

  • Er du bestemt på at du skal kjøpe din egen bolig, bør du begynne å spare til dette tidlig. Kom i gang med Boligsparing for Ungdom – BSU – så fort du kan, og pass på å fylle opp denne sparingen med maksimalt beløp hvert år. Begynn med fondssparing når du har mulighet. Det trenger ikke være de store summene i starten. Begynn med noen hundrelapper her og noen hundrelapper der.

     

  • Det er veldig nyttig og smart å sette opp budsjetter for forbruk og utgifter og å holde deg til det. Spar penger der det er mulig, benytt studentrabatter og lignende. Vær prisbevisst, og ikke sløs med penger selv om du enkelte ganger kan ha mulighet til det.

     

  • Hvis du har tid og anledning til å ta en deltidsjobb, noen timer i helger og på ettermiddager, så kan det være en god idé for å nå sparemålet ditt.

     

  • Hør tidlig med foreldre eller foresatte om de kan ha mulighet til å hjelpe deg inn på boligmarkedet. 

     

  • Når man for alvor nærmer seg målet, gå på mange visninger, gjerne i ulike bydeler der du tenker å kjøpe, og orienter deg i markedet.

     

  • Når man kjøper bolig bør man tenke langsiktig, og du bør ha en tidshorisont på minimum 3-5 år.

Tips til deg som skal leie bolig

  • Undersøk studentsamskipnadens tilbud i din studentby. Det kan være en fin måte å finne prisgunstige leiligheter på som ofte har sentral beliggenhet.

     

  • Vurder om kollektiv er noe for deg, eller flytt sammen med noen du trives med. Å dele leiebeløpet på to eller mer er den desidert raskeste måten å spare penger.

     

  • Før du bestemmer deg for leilighet, finn ut hva som inngår i leieavtalen. Du kan spare mye om du finner et leieforhold der for eksempel strøm og internett er bakt inn i leieprisen.

     

  • Finn en ferdig møblert leilighet hvis du ikke har noe å stille med fra før av. Det å fylle opp en leilighet med møbler og utstyr koster penger.

Kapittel 6:

Sparetips for studenter

Vi gir deg de beste tipsene til hvordan du kan spare gode penger som student.

Med oss på laget har vi Kaja Gray Karlsen (studenten bak Instagram-kontoen @student.matglede) og Thanesh Tharmarajah (Markedsrådgiver Student i Finansforbundet).

Sparetips

Få pengene til å strekke til

Som student er det mange utgiftsposter å forholde seg til. Ikke bare skal du betale for bosted, men i tillegg kommer mat og dagligvare, strøm, internett, studierelaterte utgifter og mye mer. Da kan det bli en utfordring å komme seg økonomisk tørrskodd gjennom måneden.

Når du skal gjøre innkjøp gjelder det å tenke som en strateg. Du har begrenset med midler som skal vare helt til månedsslutt.
Da er det mye å spare på å handle smart:

  • Se etter tilbud, og kjøp gjerne klær og utstyr utenfor sesong. 
  • En vanlig felle er å bli fristet av tilbud kun fordi det er høyt prosentavslag. Bruk prisjakt.no og sjekk prishistorikken på varen – er det egentlig et så godt tilbud? 
  • Brukthandel er din venn når du skal handle inn klær, utstyr og pensum. Utover apper som Finn, Tise og iBok, har butikker som DNT introdusert Vipps-stativ hvor du kan kjøpe turklær til en billig penge. 
  • “Thrifting” er mer populært enn noen gang: handle på bruktbutikker som Blå Kors, og støtt samtidig en god sak.
  • Se etter byttekvelder i din studentby. Her kan du bytte til deg noe du trenger – og samtidig bli kvitt noe som støver ned. 
  • Utleie av utstyr har blitt mer og mer populært. I stedet for å kjøpe en skrudrill kan du låne den (se mer i kapittel 8 om Apper og verktøy). 

En av de største overraskelsene for mange som er ny som student, er endringer i matvanene. Mat koster! Matvarer som tidligere har vært en selvfølge, blir raskt luksus når studiekronene skal fordeles møysommelig ut måneden. 

Vi har snakket med studenten Kaja Gray Karlsen, som gjennom sin Instagram-konto @student.matglede har inspirert mange til å lage sunn, enkel og billig mat i studietiden. 

Kaja forteller at hun selv bruker omkring 2000 kroner i måneden på innkjøp i matbutikk. “Jeg velger å bruke en ekstra krone her og der på en sunn og næringsrik grønnsak, kontra å droppe den,” sier hun.

Kaja Gray Karlsen
Kaja Gray Karlsen
Foto: privat


Kaja har delt 7 gode tips for å spare penger på mat: 

  • Sjekk datodisken i butikken du handler i. Der kan det ligge matvarer du allerede hadde tenkt å kjøpe!
  • Bruk Mattilbud-appen og sjekk hvilke butikker som har tilbud på varene du trenger.
  • Ha alltid oversikt over hva slags matvarer du har i fryseren, kjøleskapet og i kjøkkenskapene. Ofte står man på butikken og kjøper dobbelt opp av det man allerede har. Jeg bruker appen «Listonic» til å lage lister på hva slags matvarer jeg har. 
  • Åpne kjøleskapet og tenk: «Hva slags lunsj/middag kan jeg lage ut av dette?» Om du for eksempel har litt pålegg, egg og grønnsaker, mangler du plutselig bare en skive eller et rundstykke for en omelett med skive. Dersom man alltid står på butikken og tenker «Hva vil jeg ha til middag?», kjøper man ofte ingredienser man ikke får brukt til andre ting. 
  • Lag nistepakka hjemme! Mye billigere enn å alltid kjøpe lunsj ute.
  • Drikk vann som tørstedrikk. Kjøper du 5 halvlitere mineralvann i løpet av en uke, er det 100 kroner i uka og 400 kroner i måneden. Små beløp blir plutselig større!
  • Kjøp frukt og grønt som er i sesong. Da er de mye billigere. Jeg handler også alt frukt og grønt på Rema 1000. Der får man 10% rabatt på all frukt og grønt!

 

Bonus! Kajas veganske linsegryte

Vi har vært heldige og få dele en av Kajas sunne, gode og billige retter.

– Min veganske linsegryte er nydelig året rundt. Den er billig, næringsrik og utrolig enkel å lage! Per porsjon koster denne gryta 26 kroner! sier Kaja.

4 porsjoner

🥗2 gule løk

🥗2 fedd hvitløk

🥗2 ss olje

🥗2ss curry paste (bruker en fra Pataks)

🥗2ss tomatpure

🥗1 boks hermetiske tomater

🥗1 boks lett kokosmelk

🥗1 buljong (fond, terning, hva enn du vil)

🥗2 bokser røde linser

🥗1 halv blomkål

🥗Ris (jeg kokte 160 gram tørr ris)

🥗Ønsket tilbehør: hvitløksbaguetter, mango chutney, vårløk

  1. Kutt løk og hvitløk og surr i olje til løken blir blank. Sett også risen på kok som anvist på pakken.
  2. Tilsett curry paste og tomatpure, og la det surre i et par minutter
  3. Kutt blomkål, og ha dette i gryten sammen med hermetiske tomater, kokosmelk og fond og la det koke i ca 10 min
  4. Skyll de røde linsene og tilsett i gryta, og la det koke til servering!
  5. Server med hvitløksbaguetter, vårløk og mango chutney 😍

Nøkkelen til en oversiktlig økonomi er budsjettering, og det trenger ikke å være avansert. I korte trekk handler det om penger ut og penger inn – og med et enkelt budsjett sørger du for at du alltid har penger på konto ved månedsslutt.

  • Sett opp et enkelt månedsbudsjett med alle dine utgifter, inkludert en sum for uforutsette utgifter. Det gir deg god oversikt over hva du skal betale, og samtidig ser du hvor du kan gjøre innsparinger.
  • Budsjettet bør inkludere alle faste utgiftsposter som leie, strøm, internett, telefoni, mat og dagligvare, forsikringer og alt annet du betaler fast i måneden.
  • Sett av en fast sum i budsjettet til mat, som du er innstilt på å holde deg innenfor. Da blir du mer bevisst på handlemønstrene dine. 
  • Har du studielån fra Lånekassen, vil du motta en større sum i starten av semesteret. Som ny student kan man fort føle seg “rik” når denne summen fra Lånekassen tikker inn på konto. Budsjettér derfor også for disse pengene, og fordel de utover i månedene fremover.
  • Gjør det enkelt! Ikke heng deg for mye opp i det tekniske. Det viktigste er at du får et budsjett som fungerer for deg, og at du greier å opprettholde budsjettet gjennom studietiden.
  • Klar til å sette i gang? Se våre tips til nyttige apper og verktøy for budsjettering.

Sannsynligheten er stor for at du som student vil ha behov for kollektiv- og reisetilbud i studentbyen din. Her er noen gode råd til deg som vil spare penger på reise:

  • Tar du mye buss? Tell opp cirka hvor mange ganger i uken du reiser med buss, og regn ut om du bør bruke enkelt-, ukes- eller månedsbillett. 
  • Kollektivt vil ofte være billigere enn å kjøre egen bil, tar man alle utgifter med i utregningen. Men så er det også et spørsmål om tilgjengelighet; pendler du for eksempel mellom byer, kan det hende det er enklest med bil. 
  • Finner du en god, brukt sykkel på Finn, vil dette over tid bli billigere enn å leie bysykkel. Samtidig er det svært enkelt å bruke bysykkel, med parkeringsstasjoner rundt hvert hjørne og ubegrenset bruk for 149 kroner/mnd.

Medlemskap i en fagforening står ikke nødvendigvis øverst på lista over hva en vil bruke penger på som student. Men visste du at medlemskapet kommer med en rekke fordeler som gjør at du raskt kan spare inn årsavgiften? 

Årsavgiften for medlemskap koster som regel mellom 300 og 500 kroner og kan gi fordeler som:  

  • gratis forsikringer, psykolog, arrangementer og kurs
  • rådgivning og hjelp med jobbsøk
  • gode bankavtaler
  • en rekke rabatter

Vi anbefaler deg derfor å sjekke om fagforeningen som er relevant for deg har et eget tilbud for studenter og hva det innebærer. 

For å få innsikt i hva en enkelt fagforening kan tilby, har vi vært i kontakt med Thanesh Tharmarajah som er markedsrådgiver i Finansforbundet, den største fagforeningen innen finansbransjen.  

“Studentmedlemsskapet gir studentene en rimeligere studietid gjennom unike fordeler og rabatter som for eksempel gratis studentforsikring og et av markedets beste boliglånsrenter”, forteller Thanesh.

Thanesh Tharmarajah
Thanesh Tharmarajah
Foto: finansforbundet.no

 

Han sier også at medlemskapet gir en mulighet til å skille seg ut på jobbmarkedet med unik kompetanse. Som studentmedlem har en nemlig fri tilgang på kurs, arrangementer og fagbøker. For å sikre at studentene kommer seg trygt inn i arbeidslivet, tilbyr de også hjelp med jobbsøking og gjennomlesing av jobbkontrakt. 

Et studentmedlemskap i Finansforbundet koster 250 kroner i året og er forbeholdt fulltidsstudenter under 30 år som har et ønske om å jobbe innen finans eller teknologi tilknyttet finans. 

Kapittel 7:

Studentrabatter

Studentøkonomien kan være trang, men heldigvis finnes det også mange tilbud myntet spesielt på studenter. Her presenterer vi det vi, etter en uavhengig gjennomgang, har vurdert som de aller beste studentrabattene.

Studentrabatt

De beste studentrabattene

Som student gjelder det å utnytte rabatter og tilbud til det maksimale. Da kan du spare viktige kroner i studietiden.

En fallgruve med rabatter er at du kan bli fristet til å kjøpe ting du egentlig ikke trenger. Du har sikkert vært i en lignende situasjon selv: En ny høstjakke som med 50 % avslag “kun” kostet deg 750 kroner. Slike utgifter kan gjøre en allerede økonomisk trang studietid verre.

Vi har derfor plukket ut studentrabattene som virkelig kan utgjøre en positiv forskjell for økonomien din som student.

Er du interessert i å gå i gang med investering og sparing, finnes det rimelige alternativer for deg som student.

Nordnet: Er du under 25 år og studerer ved en Lånekassen-godkjent skole, kan du dra nytte av en god prismodell på aksjehandel. Dette innebærer kurtasje på 0,15% i Norden med en minstekurtasje på 1 krone, og kurtasje på 0,2% utenfor Norden med en minstekurtasje på 49 kroner.

Sparebank1: Spare i BSU? Som ny kunde hos Sparebank1 SMN får du dobbel rente på BSU-kronene dine ut 2021. Dette utgjør en markedsvinnende rente på 5,40 %.

En solid og rask datamaskin er viktig i studietiden – og hva du studerer vil avgjøre hvor kraftig maskin du har behov for. Studieprogrammet ditt pleier å gi en pekepinn på minimum kravspesifikasjon, men sørg for at du får en brukervennlig og rask maskin som tåler påkjenningen av et studieløp. Og for all del – ta backup!

Lenovo: Studentrabatt på opptil 25% på PC og elektronisk utstyr. Sett opp studentkonto og sjekk studentbutikken for tilbud. 

Apple: Apple har egne utdanningspriser på på Mac og iPad for deg som trenger nytt utstyr til studietiden. Sjekk nettbutikken for spesifikke priser på din modell.

Adobe: Har du som student behov for bransjestandarden innen programvare for foto, video, design og nettgrafikk? Sjekk ut Adobe Creative Cloud: de tilbyr gunstig månedspris på CC for deg som student, med 191,25 /mnd. det første året (deretter 295 /mnd.)

Kickback: Kickback er en bonusordning der du kan få cashback hos en rekke norske og utenlandske nettbutikker når du handler PC-, datautstyr og elektronikk + en rekke andre produktkategorier. 

Samsung: Få opptil 14% rabatt på elektronikk og teknologi fra Samsung, som tablet, PC eller smarttelefon.

Når det er kick-off på studiene, kan utgiftene på skolesaker fort balle på seg. Da er det lurt å være forberedt, og velge tilbydere med gode priser for studenter – enten du trenger pensumlitteratur, skrivesaker eller praktiske gadgets for en mer effektiv studiehverdag.

InkClub: 10% studentrabatt på rekvisita som notatblokker, penner, markers og post-it-lapper. 

Adlibris: Opptil 20% rabatt på pensumlitteratur.

Tanum: Studentrabatt på opptil 20% ved kjøp av pensumbøker.

Mange oppdager raskt i studietiden at de trenger briller. Mange timer foran datamaskinen kan bli slitsomt hvis du har noe nedsatt syn – og det trenger ikke være mer enn +1 for å utgjøre en reell forskjell. Vi har samlet de beste tilbudene på briller og linser for deg som vil gå inn i studietiden med skarpt syn.

Brilleland: Her får du studentrabatt på både synstest og nye briller, med synstest til 550 kroner, 50 % rabatt på alle livsstilsglass (en brilleglasstype spesielt utviklet for deg som bruker mye tid foran skjermen) ved kjøp av innfatning, og 15 % rabatt på alle solbriller. I tillegg får du ved start av linseabonnement første måned gratis. Husk studentbevis!

Eye Factory: 50 % rabatt på synstest og 25 % rabatt på briller (rabattert synstest forutsetter kjøp av briller eller linser for minst 6 måneder).

Skal du yte topp i studietiden, trenger kroppen din noe mer næringsrikt enn halvfabrikat og fastfood. Sjekk vår samling med beste tilbud på mat- og dagligvare her. Så kan du med god økonomisk samvittighet dekke alle dine ernæringsbehov – og kanskje til og med unne deg et bedre måltid i helgene. 

Coop: Med en rekke medlemsfordeler kan du spare mye som Coop-medlem i studietiden. Sjekk om du har en Coop-butikk i nærheten, og dra nytte av minst 1 % kjøpeutbytte. Det betyr at for hvert kjøp du gjør settes 1 % av, og utbetales på din Coop-konto i februar hvert år. I tillegg får du 11 % bonus på frukt og grønt, 20 % bonus på Vegetardag hos Coop Mega, og en rekke andre medlemskupp tilpasset ditt forbruk.

Rema 1000 Æ: Med Æ får du gode priser på fersk frukt, grønnsaker og bær med 10% rabatt, samt alltid 10 % avslag på de 10 varene du handler oftest.

Trumf: Skaff deg Trumf-kort! Da kan du dra kortet hver gang du handler hos en av Trumfs samarbeidspartnere, og få gode bonuskroner tilbake på dagligvarekjøpene dine. 

Kanskje skal du hjem i ferien, besøke en venn et annet sted i landet eller dra på utveksling i utlandet. Her får du en oversikt over de beste tilbudene på reiser. 

Norwegian: Er du under 26 år, kan du kjøpe ungdomsbillett og få gode tilbud på flybilletter. For eksempel koster en ungdomsbillett Oslo-Bergen 349 kroner, mens en ordinær billett kommer på 699 kroner.

Vy: Med Vy får du studentrabatt på togreiser: 10-25% rabatt for enkeltbilletter og 40% rabatt på 30-dagers periodebillett

Hertz: Opptil 20% rabatt på billeie i Norge og Europa for deg under 25 år. I tillegg til rabatten kan man slippe ung sjåfør-gebyr (YDF) i Norge og spare cirka 130 kroner per døgn. 

Widerøe: Er du student, kan du kjøpe studentbillett hos Widerøes flyreiser. For Oslo-Bergen kan du for eksempel betale 699 kroner mot 2099 kroner for ordinær billett.

For å dekke alle nettbehovene dine som student, er det greit å ha rask nettilkobling – og det trenger ikke å være dyrt. Streaming, surfing og nettstudier krever sitt av nettlinjen din, så sørg for at du har den hastigheten du trenger med tilbudene vi har samlet under:

NextGenTel: Tilbyr lavere priser for deg som er student. Legg igjen mobilnummer på nettsiden, så får du et uforpliktende tilbud fra NextGenTel om bredbånd på din adresse.

Lynet.no: 50/50 Mbit/s for 399 kr /mnd – et rimelig alternativ for deg som er opptatt av høy hastighet begge veier. 

Ingenting er mer irriterende enn å gå tom for data når du prøver å streame en nettforelesning på farten. Som student finnes det mange gode tilbud på telefonabonnement – også for deg som trenger ubegrenset data. Husk: Med et ekstra SIM-kort kan du også dra nytte av dataen i en PC, Mac eller iPad hvis du har SIM-kortleser på maskinen.

Telenor Yng: Ubegrenset data og en rekke Yng-fordeler til 499 kr /mnd (10 Mbit/s). Yng 7GB med 300 Mbit/s koster 349 kr /mnd. Med Yng får du fri streaming av musikk, data-rollover, inkluderte forsikringer, nettvern og mye mer.

Telia Ung: 10 % rabatt ved 12 mnd. binding = Ubegrenset data (med fri hastighet opp til 100GB) til 495 kr /mnd. Telia 6GB koster 297 kr /mnd med 12 mnd. binding. Abonnementet inkluderer ubegrenset streaming av musikk, datadeling med andre Telia-kunder og ekstra data-boost hver måned.

IceUng: 8GB abonnement til 249 kr /mnd. Tilbyr også 1000GB ekstra ved bestilling, samt datafrihet for 99 kr ekstra pr. måned.

Det er ikke til å komme unna at strøm er en av de kjedeligste utgiftene å se i nettbanken. Så sørg i alle fall for at den ikke spiser for mye av månedsbudsjettet ditt med disse gode tilbudene:

Tibber: Et moderne strømselskap som tilbyr god digital oversikt og lave priser. Du betaler kun for strømmen du bruker + fast 39 kr /mnd. I juni 2021 lå strømprisen hos Tibber på 59,6 øre/kWh.

SkandiaEnergi: Med Ung Strøm fra SkandiaEnergi betaler du kun 19 kroner i månedlig fastbeløp + forbruket ditt for spotpris. SkandiaEnergi har også 100% fornybar-garanti, for deg som er opptatt av ren energi.

Mange velger å nedprioritere forsikringer for å spare de dyrebare studentkronene. Dette kan bli dyrt, skulle uhellet være ute. Vi har samlet de beste tilbudene innen forsikring for studenter.

Gjensidige Innbo og Reise Ung: Grønne forsikringer for deg mellom 18-34 år. Innbo Ung koster 125 kroner /mnd og Reise Ung koster 110 kroner /mnd. Med grønn forsikring er du med på å støtte bedriftens bistand til klimaformål i samarbeid med CEMAsys.

If Start Super: Heldekkende forsikring for unge med innbo-, reise-, sykkel-, student-, ulykkesforsikring og helsetelefon. Legg inn info på nettsiden for pristilbud.

Hedvig Student & Ung: Innbo- og reiseforsikring med god dekning og 25 % komborabatt. Legg inn info på nettsiden og motta et pristilbud skreddersydd for deg. 

Tips

Du kan få gode studenttilbud gjennom banken din eller som medlem i en fagforening. Er du heldig, kan du også få gratis forsikringer. Sjekk derfor om du går glipp av gode tilbud, og les det vi har skrevet om studentmedlemskap i fagforening og beste studentbanker hvis du ønsker mer informasjon. 

Hold også øynene åpne for Studentpakken i begynnelsen av hvert semester. Det gir deg mulighet til å prøve ulike produkter og samtidig få flere gode studentrabatter.

Kapittel 8:

Apper og verktøy

Vi har gått gjennom et drøss av apper og verktøy, og i denne oversikten har vi trukket frem de vi mener er aller best for en deg som student.

Vi nevner også noen gode konkurrenter. I tillegg kan du se hva appen eller verktøyet (eventuelt) koster, og på hvilke plattformer de er tilgjengelige. Ser du noe som frister?

De nyttigste appene og verktøyene for studenter

Mattilbud
Hele Norges mattilbud i en app. Handle smart og enkelt ved å se hvilke rabatter de ulike butikkene nær deg har akkurat nå. Bra for studentøkonomien!

Pris: Gratis
Plattformer: App Store, Google Play
Lignende verktøy: Æ, Coop medlemsapp, Meny handleapp

Økonomilappen: Eie eller leie bolig?
Lønner det seg mest å eie din egen bolig, eller å leie den? Finn det ut med denne sparekalkulatoren fra Finans Norge og Forbrukertilsynet.

Pris: Gratis
Plattformer: Nettside

Dreams
Oppnå drømmene dine ved å sette sparemål og foretrukket sparemåte i appen. Skaff deg det du mest vil ha ved å gå metodisk til verks!

Pris: Gratis
Plattformer: App Store, Google Play

Listonic
Fremtidens handleliste. Lei av at fryseren og kjøleskapet bare hoper seg opp, helt til du bare må kaste mat for å rydde plass til mer? Spar tid og penger ved å spise opp alt du har i kjøleskapet og fryseren, og ikke kjøpe så mye av det du vet du ikke kommer til å spise opp.

Pris: Gratis
Plattformer: App Store, Google Play

eTilbudsavis
Gjør det enkelt å finne gode tilbud i ditt område. Bli varslet når det dukker opp nye tilbud innenfor valgfrie kategorier, enten det er ost, sovepose eller notatblokk.

Pris: Gratis
Plattformer: App Store, Google Play
Lignende verktøy: Tilbud, Kupp

Sparebank1: Sløsekalkulator
Hvor mye klarer du å spare i måneden? Finn det ut ved å se hvor mye du bruker på mat, drikke, underholdning, og andre kostnader – kanskje noe av det rett og slett er sløsing? Mulig det lønner seg med litt budsjettering!

Pris: Gratis
Plattformer: Nettside

Monefy
Hold kontroll over utgiftene og inntektene dine. Det er lett å glemme å legge inn utgifter, men med denne appen kan du gjøre det på noen sekunder, og få prosentvis oversikt over hvilke områder pengene går til.

Pris: Gratis
Plattformer: App Store, Google Play
Lignende apper: Horde, Money Lover

Finanssans budsjettmal
Med Finanssans sin enkle og gratis budsjettmal kan du selv tilpasse budsjettet ditt etter behov. Budsjettet har varierte poster og er enkelt å bruke. Last ned, åpne i Excel og start planleggingen!

Pris: Gratis
Plattformer: Microsoft Excel

Hjemferd

Hjemferd hjelper deg å finne biler som skal kjøres fra A til B. Ofte er det snakk om leiebiler som må returneres, men du finner også privatbiler. En lur løsning for deg som har sertifikat og er åpen for en spontan reise.

Pris: Gratis
Plattformer: Nettside
Lignende apper: hertzfreerider.no

Nabobil
Bor du nært universitetet eller kjører du sjelden? Da kan du spare mye ved å leie biler i stedet for å eie dem. Privatpersoner rundt hele landet leier ut bilene sine, og på den måten kan du ta deg en liten roadtrip, selv om du ikke har med deg bil der du er.

Pris: Gratis
Plattformer: App Store, Google Play

Nimber
Med Nimber kan du mot en billig penge sende flyttelasset eller annen bagasje med en sjåfør som uansett skal samme vei. Har du bil selv? Da kan du vurdere å ta med deg noen pappesker og tjene inn noen kroner på den planlagte kjøreturen.

Pris: Gratis
Plattformer: App Store, Google Play

Entur
Hele Norges kollektivtilbud i en app. Om du skal reise med buss, båt, fly, eller tog, kan du bruke appen til å finne neste avgang. Og å reise kollektivt – det er som oftest et godt valg for både lommeboka og for miljøet.

Pris: Gratis
Plattformer: App Store, Google Play
Lignende apper: Vy, Ruter (Oslo), Skyss (Bergen), AtB (Trøndelag), Reis Nordland.

Bysykkel
Flere store byer har gjort det mulig å bruke bysykkel, blant annet Oslo, Bergen, og Trondheim. Sjekk om din studieby har det, slik at du raskt enkelt kan komme deg rundt ved behov, samtidig som at du sparer penger på kollektivtransport.

Pris: Gratis
Plattformer: App Store, Google Play
Lignende apper: Tier, Voi, Oslo Bysykkel, Bergen Bysykkel, Trondheim Bysykkel

Finn
De fleste er nok kjent med Finn.no. Appen er også veldig fin, der man som vanlig kan kjøpe, selge, og bytte alt mulig, enten det er møbler, elektronikk, klær, eller biler.

Pris: Gratis
Plattformer: App Store, Google Play
Lignende apper: Tise

Leieting
Fikk du et plutselig behov for vannslange? Eller kanskje en lommelykt eller snøscooter? På Leieting kan du leie alt du kan tenke deg når du trenger det, i stedet for å måtte kjøpe det og så la det samle støv.

Pris: Gratis
Plattformer: App Store, Google Play

Hygglo
Hygglo er en plattform for både leie og utleie innen en rekke kategorier. Trenger du kjole eller dress til skoleavslutningen? Finn et rimelig leietilbud på Hygglo, og slipp kostnadene med å kjøpe nytt. Du kan til og med tjene noen gode kroner på å leie ut egne ting, som elektronikk, klær, verktøy og kjøretøy.

Pris: Varierer
Plattformer: App Store, Google Play, nettside

Clas Ohlson Utleie
Trenger du verktøy og utstyr på dagen, men ser at det blir tungt for lommeboka? Da kan det være en god idé å benytte seg av Clas Ohlson sitt utleieprogram. Du velger enkelt leiedato og hvor lenge du trenger utstyret – og betaler en rimelig døgnpris for lånet.

Pris: Varierer
Plattformer: Nettside

BUA
Med BUA kan du låne utstyr til sport og friluftsliv, ofte helt gratis. Bruk nettsiden til å søke opp utlånsstedet nærmest deg, og finn det utstyret du trenger. Med appen kan du utføre lånet selvbetjent.

Pris: Gratis
Plattformer: App Store, Google Play og nettside

Too Good To Go
Visste du at det faktisk går an å kjøpe billig take-away? For bare noen tiere kan du få utrolig digg mat, samtidig som at du bidrar til miljøet. Mange restauranter og andre steder som selger mat bruker Too Good To Go for å annonsere hvilke rester de har igjen etter dagen, slik at kunder kan skaffe seg et billig måltid og hindre at så mye mat kastes.

Pris: Gratis
Plattformer: App Store, Google Play

eBay
Er det noe som helst du trenger? Sjekk om det selges på eBay. Der kan du enten kjøpe ting brukt, eller ofte skaffe helt nye produkter til en brøkdel av prisen av hva de koster i butikken. En student må spare der det går an!

Pris: Gratis
Plattformer: App Store, Google Play
Lignende apper: Wish, Tise, AliExpress, Amazon

Akademika
Pensumbøker er ikke av den billigste sorten, og da er det greit å spare det man kan på dem. Med Akademika-appen får du en rekke rabatter til pensum og skoleutstyr som du blir å bruke i studietiden.

Pris: Gratis
Plattformer: App Store, Google Play

iBok
På denne nettsiden kan du enkelt kjøpe og selg brukte pensumbøker – et fint alternativ til å bruke Facebook-grupper!

Pris: Gratis
Plattformer: App Store, Google Play

Studentkortet
Se hvilke butikker som har studentrabatter, og hvilke tilbud de har. Spar penger på alt fra PC og Mac, reiser, pensum, klær, og mer. I tillegg får du se hvilke fordeler du har lokalt!

Pris: Gratis
Plattformer: App Store, Google Play
Lignende apper: Studentpakken, ISIC

Som student handler ikke alt om økonomi. Det finnes også mange andre apper som du kan få utbytte av. Her er noen av våre favoritter.

Mazemap
“Hvor er den j*#x%% forelesningssalen?” roper en stresset student 1 minutt før forelesningen starter. Unngå slike kinkige situasjoner, og bare bruk universiteter sin form for Google Maps for å navigere gjennom de mange gangene, blindveiene, og korridorene.

Pris: Gratis
Plattformer: App Store, Google Play

Evernote
Noen kaller det deres andre hjerne. Med Evernote kan du ta notater i forelesninger ved å skrive, ta bilder, eller til og med spille inn lydopptak og video. Synkroniser notatene på tvers av mobil, nettbrett, og PC, slik at du alltid har med deg den kunnskapen du har lagret.

Pris: Gratis eller 75,- per måned for Premium
Plattformer: App Store, Google Play
Lignende apper: OneNote, Microsoft Word, Microsoft Office Lense

Google Calendar
La oss begynne med et av de aller mest nyttige verktøyene som enhver student bør bruke: Google Calendar (eller en lignende kalenderapp). Når studietiden starter blir det raskt mye å sjonglere: forelesninger, fester, plutselige turer ut i skauen, arrangementer, nettverksdager, og kanskje til og med litt studering?

Pris: Gratis
Plattformer: App Store, Google Play

Google Drive
Unngå feilen mange studenter gjør av å bare lagre filer og dokumenter på skrivebordet, eller på ulike lagringssteder. Samle alt i ryddige mapper på Google Drive.

Pris: Gratis
Plattformer: App Store, Google Play
Lignende apper: Dropbox

WeTransfer
Skal du bare sende noen dokumenter til en studiekamerat, helst så raskt og enkelt som mulig? Med WeTransfer kan du helt gratis sende opptil 2GB av gangen som en lett tilgjengelig link for nedlasting. Alle med linken kan laste ned filene.

Pris: Gratis
Plattformer: App Store, Google Play og nettside
Lignende apper: Dropbox, Jottacloud, Google Drive

Upwork
Upwork er en internasjonal plattform for freelancere, med jobbmuligheter innen en rekke felt. Registrerer du profil med CV kan du søke på utlyste freelancejobber i ditt felt, og tjene noen ekstra kroner i studietiden – samtidig som du kanskje får litt praktisk erfaring i ditt fagfelt.

Pris: Varierer
Plattformer: App Store, Google Play og nettside

LinkedIn
Bygg nettverk ved å knytte kontakt med nye kollegaer, studievenner, og bekjente. Muligens er det din tilstedeværelse på LinkedIn som gir deg en fot innafor døra hos drømmefirmaet?

Pris: Gratis
Plattformer: App Store, Google Play

Studentbevis
For å kunne dra nytte over en rekke rabatter på kollektivtransport, bowling, og mye annet, må du vise gyldig studentbevis. Last ned appen med et par enkle trykk, og spør om det finnes studentrabatter når du skal betale for noe.

Pris: Gratis
Plattformer: App Store, Google Play

Førerkort
Hender det at du ikke orker å ta med deg førerkort siden du bare skal kjøre en kort tur? Dette kan bli kostbart hvis du er uheldig, og du ikke møter en snill politimann- eller kvinne som lar det gå for denne gang. En ting vi vet du alltid har med deg, derimot, er mobilen. Last ned Statens Vegvesen sin Førerkort-app da vel, så er du sikret hvor enn du går!

Pris: Gratis
Plattformer: App Store, Google Play

Kapittel 9:

Økonomiordbok

Lurer du litt på hva effektiv rente eller valutapåslag egentlig betyr? Ingen fare. Her har vi samlet definisjoner på noen økonomirelaterte ord og begreper fra oversikten vår.

Økonomiordbok

Sparer du i BSU eller på høyrentekonto, vil høy rente gjøre at du får mer penger igjen for sparingen. Har du et lån, vil høy rente bety at du må betale mer penger til banken.

Det du betaler i renter for et lån eller et kredittkort, inkludert alle gebyrer. Du bør derfor fokusere på effektiv rente heller enn på nominell rente. Nominell rente inkluderer nemlig ikke gebyrer.

Å bruke pengene dine med et mål om at de skal vokse. Du kan for eksempel investere i aksjer eller i fond. Mange kallet boligkjøp en investering fordi en regner med at boligen vil øke i verdi og at en vil tjene penger på å eie.

Et aksjefond er en samling av aksjer fra flere aksjeselskaper. Er slikt fond forvaltes aktivt av en ekspert og har en forvaltningskostnad, som regel på mellom 0,5% og 2,0%.

Indeksfond følger verdiutviklingen i et utvalgt marked automatisk, og kan for eksempel være koblet mot Oslo Børs. Forvaltningskostnaden er lavere for et indeksfond enn for et aksjefond.

Kredittkort kommer med en rentefri periode, ofte på 45 dager. Det betyr at rentene først begynner å løpe 45 dager etter at du gjennomførte et kjøp med kredittkortet. Betaler du tilbake det skyldige beløpet i løpet av den rentefrie perioden, betaler du heller ingenting i renter.

Når du betaler med kort i utlandet, må du regne med et valutapåslag, ofte på 1,75% av totalsummen. Alle norske kredittkort og brukskort har valutapåslag. Bakgrunnen er at en transaksjon i utlandet går gjennom flere selskaper og tar tid, og uten et ekstra påslag kan banken tape penger på grunn av valutaendring.

Banken tar ingen ekstra kostnader for et kort eller et lån som er gebyrfritt. Eksempler på kostnader du slipper er årsavgift, etableringsgebyr og uttaksgebyr.

En andel av et helt beløp du må dekke selv. For å få boliglån kreves det for eksempel en egenandel på 15% av boligens verdi. Det betyr at for en bolig på 2 millioner kan du låne maks 1,7 millioner av banken, mens du må stille med minst 300 000 kroner selv.

Inntekt er inntjening av penger, for eksempel gjennom lønn eller avkastning på fond og aksjer. Flere av ytelsene fra NAV regnes også som inntekt, mens lån og stipend fra Lånekassen ikke gjør det.

Bonuskapittel:

DNBs budsjettips

Å få studentbudsjettet til å gå i pluss, kan være mer enn utfordrende. Vi har snakket med Vidar Korsberg Dalsbø, kommunikasjonsrådgiver i DNB, og han har svart på våre spørsmål om hvordan du som student kan få hjulene til å gå rundt i studietiden.

Bankens beste tips

Studentbudsjettet - fra minus til pluss

Mange studenter sliter med å få budsjettet til å gå opp – og det er ikke så rart. Sammenligner vi lånebeløpet fra Lånekassen mot SIFOs referansebudsjett for unge, er nemlig dette et regnestykke som ikke går opp. Så hvordan bør du tenke for å gå i pluss?

Lån vs. forbruk

Fulltidsstudenter som ikke bor hjemme hos foreldrene i studieperioden, kan få lån og stipend fra Lånekassen på 126 357 kroner. Beløpet er fordelt over 11 måneder, hvorav 22 974 kroner utbetales i både august og januar, mens 8 615 kroner utbetales de resterende 9 månedene.

Hele lånesummen fordelt over 11 måneder gir 11 487 kroner i måneden, og fordelt over 12 måneder gir det 10 530 kroner.

SIFOs referansebudsjett

SIFOs referansebudsjett for 2021 viser at beregnet forbruk per måned for en person i 20-årene er 10 555 – 10 915 kroner. I tillegg kommer boutgifter og studierelaterte utgifter som pensumbøker, skrivesaker og kanskje også PC.

Vi har supplert dataene fra SIFOs referansebudsjett med tall fra NSOs oversikt over studentøkonomien. Sånn har vi kommet frem til følgende oversikt over forventede utgifter som student i 20-årene.

Utgiftspost Beløp
Mat og drikke 3280
Klær og sko 960
Personlig pleie 880
Reise 477
Andre dagligvarer 310
Husholdningsart. 400
Møbler 450
Mediebruk og fritid (individspesifikt) 1970
Lek og mediebruk (husholdningsspesifikt) 1510
Studierelaterte utgifter 742
Husleie 7570
Sum 18 549

Vi ser altså at det forventede forbruket hos unge ligger på 18 549 kroner i måneden. Dette er ganske langt fra hva man får utbetalt fra Lånekassen.

Så hvordan kan du gjøre konkrete grep for å unngå økonomisk stress i studietiden – og samtidig leve komfortabelt?

Spørsmål og svar – Vidar Korsberg Dalsbø fra DNB

Vi har snakket med Vidar Korsberg Dalsbø, Kommunikasjonsrådgiver i DNB, for å høre hva han har å si om inntekter og utgifter for deg som student. Han har mange gode råd til deg som sliter med å få budsjettkabalen til å gå opp.

Slik du ser det, er det i det hele tatt mulig å klare seg på studiestøtten uten ekstra jobb, oppsparte midler eller støtte hjemmefra?

Det er mulig, men det er selvsagt utfordrende økonomisk, særlig for studenter som hører til i de største byene og pressområdene der det meste går med til boutgifter.

Vidar forteller hvorfor en som student bør vurdere en deltidsjobb ved siden av studiene, eller eventuelt en sommerjobb.

At studenter skal ha rundt 3 måneder ferie (hvis vi inkluderer juleferie), er ikke realistisk for de fleste. Studenter er ettertraktet arbeidskraft for sommerjobber, og lønnet arbeid vil være positivt både på økonomien og CV-en. De fleste studenter klarer også å kombinere en ekstrajobb mens de studerer.

Det er i tillegg viktig å tenke fremover, for de fleste studenter skal jo kjøpe bolig om få år. Derfor bør de ideelt legge opp penger til egenkapital.

Vidar Korsberg Dalsbø
Vidar Korsberg Dalsbø, kommunikasjonsrådgiver DNB.
Foto: dnbnyheter.no

Hvilke smarte grep bør en ta for å få den økonomiske hverdagen til å gå rundt som student?

I første rekke handler det om planlegging, og å få ned de store utgiftspostene som boutgifter og mat. Studentboliger er ofte rimeligere enn på det åpne markedet, og ukeshandling er billigere enn en daglig tur innom butikken. I tillegg må man være påpasselig på sløsingen som blir store utgifter over tid, og ikke minst festingen – som hører med til studiene – men som nok er en litt for stor utgift for de fleste.

Vidar trekker også frem at man som student ikke trenger å være med på alt. Unngå for mange arrangementer som gjør at budsjettet sprekker, og ikke føl skam over å si nei. Han sier også at et godt råd er å foreslå billigere alternativer. Om du blir spurt om å bli med ut å spise, foreslå heller å lage noe digg mat hjemme, for eksempel.

Et annet godt råd Vidar trekker frem er å sette deg tydelige og konkrete sparemål. Gå så langt at du faktisk navngir kontoen i banken etter formålet – da sitter det lenger inne å gjøre uttak.

Hvor mye penger bør en ideelt få inn per måned for en balansert økonomi som kan håndtere større utgiftsposter som et dyrt tannlegebesøk?

Dette er selvsagt veldig individuelt og er helt avhengig av utgiftene dine. En hybel/studentleilighet/rom i Oslo koster alt fra rundt 5000 til 20 000, så inntektene dine må i alle fall stå i stil med utgiftene.

Husk også at det koster mer å være med på alt av aktiviteter og leve et oversosialt studentliv enn å sitte på lesesalen. Så det lønner seg faktisk økonomisk å være en god og pliktoppfyllende student.

Det er uansett alltid lurt å sette av en buffer til uforutsette utgifter som tannlegebesøk. Det vil også kunne hjelpe deg senere i livet, for eksempel til å betale depositum når du skal leie leilighet. Det kan også brukes som egenkapital til bolig.

Hvordan ville du anbefale å disponere midlene smart som student?

Alle har ulike forbruksvaner, så her er det vanskelig å gi et altomfattende råd. Men Vidar forteller at det viktigste er å kartlegge alle utgiftene dine, og videre sette alt inn i et budsjett sammen med inntektskildene dine.

Da ser du raskt hvor mye penger du får inn, og hvor mye penger som går ut. Deretter er det kun et spørsmål om å kutte der du kan.

Du kan for eksempel også dele budsjettet opp i kategorier som boligutgifter, utgifter til hjemmet, andre faste regninger, sosialt, mat og drikke, shopping, transport og hobby.

Tilbakemeldinger

Håper du har hatt nytte av oversikten vår! Hvis du har kommentarer eller tips til innholdet, er det bare å ta kontakt på ingvild@lanfordeg.no. Vi oppdaterer siden regelmessig og er alltid åpne for gode innspill.

Ingvild Aagre

Ingvild Aagre

Faglig innhold er skrevet av vår nettredaktør, Ingvild Aagre, i samarbeid med eksperter innen bank, finans og privatøkonomi.